Tordenskjold

[yith_wcbr_product_brand product_id="" show_logo="yes" show_title="no"]

Fra-pris

Bli kontaktet

MS Tordenskjold bygget i 1937, har mye historie fra krigens dager.Da
eid av John Mathias Svendsen, som brukte båten til oppdrag for Milorg. I senere tid blitt
brukt til sportsfiske.
Farefull ferd med Tordenskjold
John Mathias Svendsen (f. 1899) var fisker
på Feøy. Han ble legendarisk under krigen
som fører av en kutter med navnet
Tordenskjold. Han var en av de mange
motstandsmenn, som viste stort mot i en
farefull tid. I et intervju forteller han en
spennende historie mot slutten av krigen.
Eg meldte meg inn i Milorg og måtte utføra
forskjellige oppdrag. Når du hadde meldt
deg inn der og fekk et oppdrag, så måtte
du utføra det som det var gitt ordre om.
Det var ingen vei utenom.
Et hemmelig oppdrag
Ein dag fekk eg telefon frå Haugesund om å
komma der inn. Det gjaldt ei sildalast eg
skulle føra. Tidlegare hadde eg fått et tips
om at der skulle komma ein mann som eg
skulle ta kontakt med når eg kom til byen.
Mannen skulle spør om eg kjente Juve.
Eg reiste til byen med skøytå mi Tordenskjold, og ganske riktig så kom der ein kar ned på kaien. Han spurte om eg kjente
Juve. Ja, er han og på fiske, sa eg. Det viste seg å vera rette mann. Og så sa han at me skal dra av gårde i ettermiddag og
henta ei våpenlast vest om Bremnes. Og så skal me ha med oss sildakassar til kamuflasje på dekk og nåke is.
Me gjekk innom Stoltenberg og fekk kassane og isen.
Tysk passkontroll
Så sa eg at det er best at me tar kontakt med tyskerene på Kortanes og får stempla passå våres, slik som me til vanleg
må gjera for å komma inn og ut av havnen. Det ville han helst ikkje vara med på og ta kontakt med dei. Han ville helst at
me gjekk uten å gjera det. Men eg gjekk og fekk stempla passene som vanleg.
Møte med MTB
Så for me nordøve til Hisken, på ein viss plass som hadde 8 meter djupna på kartet, var ordren. Og der skulle me treffa
to motortorpedobåtar i 11-tida på kvelden. Me gjekk ut og fant denne djupnå. Men der låg et båtlag som arbeidde med
et sildakast som var tatt der. Så der kunne me ikkje liggja. Så gjekk me lenger ut og vestforbi. Så i 11-tidå om kvelden
kom der to motortorpedobåtar for full kjør og passerte oss. Me prøvde og praia, men dei for på inn. Etter ei stund kom
dei ut igjen og då fekk me kontakt med dei.
Våpenlast
Og dei kunne ikkje stoppa motorane for dei hadde det travelt, forsto me. Avtalen var at sendingå som me skulle henta
skulle vara pakka i norske sildakassar og norske sildatunner. Då lossingå tok til viste det seg at våpenene og utstyret var
pakka i engelske kassar med engelsk tekst og likedan med
tunnene.
Eg sa til sjefen om bord at detta går ikkje. Me skal lossa detta
denne dagen og sjøl ein gutongje inni Haugesund forstår jo at
detta er frå England. Sjefen visste ikkje råd for dette. Eg sa at
visst det var tyskerane dei kom med ammunisjon til så var jo
dette greit, for dei ville jo forstå sammenhengen ganske
snart. Men det blei til at me tok til med lossingå. Etter at den
først båten var lossa så tok me til med den andre. Det blei til
sammen 15 tonn med våpen og utstyr, så rommet blei heilt fullt.
Då me hadde fått lasta om bord kunne me ikkje gå til byen nå
med nottå. Me måtte venta til i morgen og dagslys.
Problem med den engelske loffen
Mens me låg ved sidå av motortorpedobåten så lempa dei ein
masse med engelsk loff om bord til oss. Då me starta på innturen sa eg til han ”superkargoen”, så han kalta seg, at eg
våga ikkje til å gå til Haugesund med all den engelske loffen om bord. Han sa at det gjekk jo an å gjømma vekk om bord.
Men eg meinte at me fekk hiva loffen på sjøen. Men problemet blei at loffen ville flyta etter oss og røpa oss.
Dette var rett før me passerte utforbi Hagland festning. Der blei heila sjøområdet utforbi overvåka så me var nok i
kikkerten deira. Eg hadde ei tomtunna om bord så me fylte med sjø og heiv loffen oppi så det blei ei sorpa som me
tømte på sjøen.
Farefull ferd til havn
På innturen til Haugesund havn passerte me vaktbåten kor eg hadde stempla passet dagen før. Men i dag vågde me
ikkje og gå innom dei. Eg sa at det er best me går nedom Sildalaget, så det ser meir tilforladeligt ut. Nei, sa han, gå inn til
byen.
Me gjekk inn til Kyvikkaien, og før me hadde fortøyd så hoppte han på land og forsvant opp bakkjen. Eg såg ikkje meir til
han, eg.
Eg sa til dei karane som var med meg, at eg våga ikkje å lossa nå med dagen. Me får venta til i kveld med lossingå. Og
det blei me enige om.
Me la til ved et sjøhus på Hasseløy. På havnå var tyske vaktbåtar og ein stor tysk jagar som låg og lyste med lyskastarar
ut over havnå. Der var nåken ender som låg og plaska på havnå og den lyskastaren sveipa då dei hørte plaskingå av dei.
Og nåken lysstereif feide over oss også.
Spennende lossing
I 9-tidå om kvelden kom lossemanskapet, 7-8 mann. Me lødde opp sildakassar på Eidebryggå der me låg, i mot den
enden som var mot bysidå. Det var litt nifst å ligga og lossa der inne mellom tyske fartøyer. Men det gjekk bra.
Me hadde også fått med oss ein radiosendar som var nede i ruffen. Mens eg var nede etter den kom der ein tysk bil
med fulle lys. Eg fekk eskå med radiosendaren ned i ruffen igjen. Men det viste seg at det ikkje var oss dei var ute etter.
Det var ein del ungdommar som hadde begynt og dansa nedpå ei brygga omkring 20 meter lenger borte. Og det var
ulovlig. Ungdommane blei jagde vekk og så kjørte bilen vekk.
Me losste tomt, og om morgenen så reiste eg utøve til Føynå.
Tyskerne til aksjon
Etter nåken dagar så kom der ein kar om bord til
meg og sa at Anders Kleppe var tatt av tyskerane
med et lass med kjøt og ein lastebil var tatt. Når eg
hørte kim som var arrestert, så forsto eg ka kjøtet
var for nåke. Eg snakte med ein kar inni byen og han
sa at eg måtte komma meg av gårde snarast.
På flukt over Nordsjøen
Eg fylte parafin og proviant og om kvelden så gjekk
me over til Shetland. Det gjekk fint. Me gjekk om
torsdagskvelden. Om lørdags morgen var me på
Shetland. Me la oss ut forbi innløpet til Lerwick og
venta til der kom vaktbåt og praia oss.
Me låg i Lerwick ei heile veka, for der blei uver. Så
gjekk turen til Aberdeen. Siden blei der transport
med tog til London og der var me då krigen blei
slutt. —————————
(Kassettopptak 2.05.1980 ved Gudmund Kolnes, oppbevart i lydarkivet til Nord-Karmøy Historielag. Avskriften i
dialektform er gjort av Per Kåre Lande).

Bredde (i meter)

4

Byggeår

1937

Byggemateriale

Tre

Dyptgående

2,3

Fartøytype

Kutter

Kallesignal

LLMW

Lengde (i fot)

53

Maskin

Detroit

Maskin type - årgang - hk

120hk

Medlemsstatus

Aktivt medlemsfartøy

Opprinnelig tjeneste

Fiske

Tordenskjold

MS Tordenskjold bygget i 1937, har mye historie fra krigens dager.Da
eid av John Mathias Svendsen, som brukte båten til oppdrag for Milorg. I senere tid blitt
brukt til sportsfiske.
Farefull ferd med Tordenskjold
John Mathias Svendsen (f. 1899) var fisker
på Feøy. Han ble legendarisk under krigen
som fører av en kutter med navnet
Tordenskjold. Han var en av de mange
motstandsmenn, som viste stort mot i en
farefull tid. I et intervju forteller han en
spennende historie mot slutten av krigen.
Eg meldte meg inn i Milorg og måtte utføra
forskjellige oppdrag. Når du hadde meldt
deg inn der og fekk et oppdrag, så måtte
du utføra det som det var gitt ordre om.
Det var ingen vei utenom.
Et hemmelig oppdrag
Ein dag fekk eg telefon frå Haugesund om å
komma der inn. Det gjaldt ei sildalast eg
skulle føra. Tidlegare hadde eg fått et tips
om at der skulle komma ein mann som eg
skulle ta kontakt med når eg kom til byen.
Mannen skulle spør om eg kjente Juve.
Eg reiste til byen med skøytå mi Tordenskjold, og ganske riktig så kom der ein kar ned på kaien. Han spurte om eg kjente
Juve. Ja, er han og på fiske, sa eg. Det viste seg å vera rette mann. Og så sa han at me skal dra av gårde i ettermiddag og
henta ei våpenlast vest om Bremnes. Og så skal me ha med oss sildakassar til kamuflasje på dekk og nåke is.
Me gjekk innom Stoltenberg og fekk kassane og isen.
Tysk passkontroll
Så sa eg at det er best at me tar kontakt med tyskerene på Kortanes og får stempla passå våres, slik som me til vanleg
må gjera for å komma inn og ut av havnen. Det ville han helst ikkje vara med på og ta kontakt med dei. Han ville helst at
me gjekk uten å gjera det. Men eg gjekk og fekk stempla passene som vanleg.
Møte med MTB
Så for me nordøve til Hisken, på ein viss plass som hadde 8 meter djupna på kartet, var ordren. Og der skulle me treffa
to motortorpedobåtar i 11-tida på kvelden. Me gjekk ut og fant denne djupnå. Men der låg et båtlag som arbeidde med
et sildakast som var tatt der. Så der kunne me ikkje liggja. Så gjekk me lenger ut og vestforbi. Så i 11-tidå om kvelden
kom der to motortorpedobåtar for full kjør og passerte oss. Me prøvde og praia, men dei for på inn. Etter ei stund kom
dei ut igjen og då fekk me kontakt med dei.
Våpenlast
Og dei kunne ikkje stoppa motorane for dei hadde det travelt, forsto me. Avtalen var at sendingå som me skulle henta
skulle vara pakka i norske sildakassar og norske sildatunner. Då lossingå tok til viste det seg at våpenene og utstyret var
pakka i engelske kassar med engelsk tekst og likedan med
tunnene.
Eg sa til sjefen om bord at detta går ikkje. Me skal lossa detta
denne dagen og sjøl ein gutongje inni Haugesund forstår jo at
detta er frå England. Sjefen visste ikkje råd for dette. Eg sa at
visst det var tyskerane dei kom med ammunisjon til så var jo
dette greit, for dei ville jo forstå sammenhengen ganske
snart. Men det blei til at me tok til med lossingå. Etter at den
først båten var lossa så tok me til med den andre. Det blei til
sammen 15 tonn med våpen og utstyr, så rommet blei heilt fullt.
Då me hadde fått lasta om bord kunne me ikkje gå til byen nå
med nottå. Me måtte venta til i morgen og dagslys.
Problem med den engelske loffen
Mens me låg ved sidå av motortorpedobåten så lempa dei ein
masse med engelsk loff om bord til oss. Då me starta på innturen sa eg til han ”superkargoen”, så han kalta seg, at eg
våga ikkje til å gå til Haugesund med all den engelske loffen om bord. Han sa at det gjekk jo an å gjømma vekk om bord.
Men eg meinte at me fekk hiva loffen på sjøen. Men problemet blei at loffen ville flyta etter oss og røpa oss.
Dette var rett før me passerte utforbi Hagland festning. Der blei heila sjøområdet utforbi overvåka så me var nok i
kikkerten deira. Eg hadde ei tomtunna om bord så me fylte med sjø og heiv loffen oppi så det blei ei sorpa som me
tømte på sjøen.
Farefull ferd til havn
På innturen til Haugesund havn passerte me vaktbåten kor eg hadde stempla passet dagen før. Men i dag vågde me
ikkje og gå innom dei. Eg sa at det er best me går nedom Sildalaget, så det ser meir tilforladeligt ut. Nei, sa han, gå inn til
byen.
Me gjekk inn til Kyvikkaien, og før me hadde fortøyd så hoppte han på land og forsvant opp bakkjen. Eg såg ikkje meir til
han, eg.
Eg sa til dei karane som var med meg, at eg våga ikkje å lossa nå med dagen. Me får venta til i kveld med lossingå. Og
det blei me enige om.
Me la til ved et sjøhus på Hasseløy. På havnå var tyske vaktbåtar og ein stor tysk jagar som låg og lyste med lyskastarar
ut over havnå. Der var nåken ender som låg og plaska på havnå og den lyskastaren sveipa då dei hørte plaskingå av dei.
Og nåken lysstereif feide over oss også.
Spennende lossing
I 9-tidå om kvelden kom lossemanskapet, 7-8 mann. Me lødde opp sildakassar på Eidebryggå der me låg, i mot den
enden som var mot bysidå. Det var litt nifst å ligga og lossa der inne mellom tyske fartøyer. Men det gjekk bra.
Me hadde også fått med oss ein radiosendar som var nede i ruffen. Mens eg var nede etter den kom der ein tysk bil
med fulle lys. Eg fekk eskå med radiosendaren ned i ruffen igjen. Men det viste seg at det ikkje var oss dei var ute etter.
Det var ein del ungdommar som hadde begynt og dansa nedpå ei brygga omkring 20 meter lenger borte. Og det var
ulovlig. Ungdommane blei jagde vekk og så kjørte bilen vekk.
Me losste tomt, og om morgenen så reiste eg utøve til Føynå.
Tyskerne til aksjon
Etter nåken dagar så kom der ein kar om bord til
meg og sa at Anders Kleppe var tatt av tyskerane
med et lass med kjøt og ein lastebil var tatt. Når eg
hørte kim som var arrestert, så forsto eg ka kjøtet
var for nåke. Eg snakte med ein kar inni byen og han
sa at eg måtte komma meg av gårde snarast.
På flukt over Nordsjøen
Eg fylte parafin og proviant og om kvelden så gjekk
me over til Shetland. Det gjekk fint. Me gjekk om
torsdagskvelden. Om lørdags morgen var me på
Shetland. Me la oss ut forbi innløpet til Lerwick og
venta til der kom vaktbåt og praia oss.
Me låg i Lerwick ei heile veka, for der blei uver. Så
gjekk turen til Aberdeen. Siden blei der transport
med tog til London og der var me då krigen blei
slutt. —————————
(Kassettopptak 2.05.1980 ved Gudmund Kolnes, oppbevart i lydarkivet til Nord-Karmøy Historielag. Avskriften i
dialektform er gjort av Per Kåre Lande).

Bredde (i meter)

4

Byggeår

1937

Byggemateriale

Tre

Dyptgående

2,3

Fartøytype

Kutter

Kallesignal

LLMW

Lengde (i fot)

53

Maskin

Detroit

Maskin type - årgang - hk

120hk

Medlemsstatus

Aktivt medlemsfartøy

Opprinnelig tjeneste

Fiske