Legebåt

Båten tilhører absolutt siste generasjon som daværende Rikstrygdeverket bygde for å betjene utkant-Norge med likeverdig helse og ambulansetilbud uansett hvor i landet det måtte være.

Det var et politisk mål i Norge at det skulle være lik helse og transporttjeneste uansett bosted. Samme type tenkning som at innlegging av telefon skulle koste det samme på den øde øy enten eller midt i Oslo sentrum! Således hører Dr. Glatdvedt, som hun het da du hun forlot beddingen hos Brødrene Moens Båtbyggeri A/S i Risør i mai 1973, til de siste tunge trebåter bygget spesielt som lege-/ambulansebåt for værharde områder. Overbygget var en nyvinning som må sies å være vakkert utformet. Det hører til sjeldenheten i dag at

aluminiumsoverbygg på denne typer båter har så harmoniske og avrundede former.

Byggeteknisk var det den gangen en utfordring.

Tjeneste

Båten var dedikert for tjeneste i området Sandnessjøen, Lurøy, Træna, med omkringliggende øyer og landområder. Dette er et meget vær utsatt område med framherskende sterke syd-/nordgående vinder og havstrømmer. Båten trafikkerte derfor mye på tvers av vær og vind.

Tekniske data

For å beherske dette var det nødvendig å bygge solid – 6.5 cm malmfuruhud (emner blinket ut av Moen personlig), 14 cm laminerte spant med 50 cm mellomrom og dekk av 5,5 cm malmfuru og eik. 2 stk store ankere med 50 m kjetting og kraftig hydraulisk drivverk. Stor Tennfjord styremaskin. Ellers mye original instrumentering, der radaren f. eks. er av god gammel type som de som tjenestegjorde på Sjøforsvarets TKB’er på 70 tallet vil gjenkjenne, med grønt fargedisplay ”ansiktsmaske”. 2 stk VHF’er, der ene er en norskbygget Simonsen, som Simrad i Horten i dag vil ha som museums gjenstand !

Maskineri og fart

Båten ble bygget med krav fra Rikstrygdeverket om rimelig høy fart, men det ble aldri helt innfridd. Tross 500 hk og 22 liter på 12 turboladede sylindre Cummins motor, gjør hun maks 12 mil. Krav til stor plass gjorde at skrogformen ikke ble så fartseffektiv som ønskelig. Likevel fikk hun et langt liv i Rikstrygdeverkets tjeneste. Fast bemanning på 3 mann pluss lege hadde samfunnet råd til den gang. I dag er tjenesten satt ut på hurtiggående fartøy eller helikoptere. Krav til effektivitet er definitivt noe annet enn den gang.

Innredning
Båten er meget rommelig (ca 70 m2), og utstyrt og innredet til å betjene både pasient(er), lege og pårørende, samt mannskap. Stort sentralvarmesystem, bysse, og store tanker for vann og drivstoff. I tillegg var hun utstyrt med en stor livbåt på akterdekket for å kunne hente pasienter på land fra oppankret plass.

Konseptet med stor livbåt var ingen suksess. Livbåten med kran ble fjernet ganske tidlig, og er nå lagret på Hamn i Senja. Det sier noe om størrelsen at livbåten var utstyrt med en tung 30 hk Sabb diesel motor.

Charter- og turistbåt

Men som sagt fikk hun lang tjeneste, helt fram til 1987, da hu ble solgt til Lurøy kommune, som hadde til hensikt å drive charter/turistvirksomhet i kommunen. Det ble ikke den store suksess.

Vedlikeholdet var dog hele tiden av ypperste klasse, både i Statens og Kommunes eie. Derfor var hun en perle da hun ble solgt til Hamn i Senja i begynnelse av 90- tallet. Her ble mye tatt ut, og hun gikk i charter og fisketurer i det meget fiskerike området utenfor Senja.

Ikke få tusen kilo skrei er tatt oppover ripa på Senjahav av norske og utenlandske turister.

Båten var klasset i fartsomrade 4 for også å gå i hvalsafari utenfor Andenes.

Ny eier

Eierne på Senja fikk ikke ut av båten det de ønsket. Den ble lagt ut for salg i 1997, og i mai 1998 ble båten solgt til undertegnende. I 2 år fortsatte jeg charter og fisketurer på Senja. I lengden ikke særlig holdbart så lenge jeg bodde i Oslo. Vinteren 99-00 lå hun i Tromsø, før

jeg (Karsten Myhre) i februar 00 la ut på en uforglemmelig tur i over 3 mnd langs kysten. Hun fikk virkelig vist

sine enorme resurser i skikkelig uvær i både i Vestfjorden og Hustadvika. Motstrøm og vind av stor styrke merkes så godt som ikke. Jeg har sjelden vært om bord i en båt som til de grader tar seg fram som et lokomotiv, totalt urørt av vær og vind.

Svært mange øde og spennene steder ble besøkt på turen. Høydepunktet var naturlig nok Lurøy. For meg var det viktig å besøke nettopp stedet som mer en noe annet, hadde vært hennes hjemmehavn. Gamle skipper kom om bord, og tidligere mannskap det samme: ”E’ de’ ikkje ho gamle dr Gladtvedt som ligg der?”, var ofte spørsmålet som jeg som stolt eier kunne bekrefte.

Ikke sjelden fikk jeg besøk av mennesker som hadde vært om bord i ulikt ærend, eller også som pasient.

Nåværende tjeneste og bruk

Fra sommeren 2000, har Senjahav ligget i Oslo, der hun fortsatt ligger. Hun har gått noe i charter, men er mer og mer blitt en fritidsbåt/bobåt. Denne vinteren har vært brukt til innvendig å legge nye dørker og panel.

Ellers har jeg lagt vekt lagt på å ivareta båten i mest mulig original stand. Derfor er

innredning stort sett som original.