Tidligere navn “Camilla”
Camilla er en gammel bruksbåt, bygget på
Vestlandet som Va-båt / gavla-båt, og ble brukt i
garnfiske. Nøyaktig hvem som bygget båten, og
hvor, samt den øvrige historien frem til ’80 tallet
har jeg ikke vært i stand til å oppdrive. Etter litt
detektiv arbeide har jeg og klart å grave frem
noen få ledd bakover i eierkjeden.
Tidlig på ’80-tallet ble båten fraktet fra Vestlandet til Moelven ved Gjøvik, hvor det ble satt i gang
en stor restaureringsjobb av to ansatte ved Moelven. Det gikk ikke mer enn et par vintre før de to
oppgav arbeidet. De hadde da rukket å bygge ferdig dagens overbygg, samt innrede båten som
turbåt. Garnrullen på hekken, den opprinnelige ruffen samt motor og gir var da fjernet. På slutten
av ’80-tallet fikk Terje Pedersen fra Gjøvik kjøpt båten billig. Den lå da fortsatt på land ved
Moelven, hvor den hadde ligget og tørket inn i 5 år. Den fremstod på dette tidspunkt ikke akkurat
som noe smykke, og han brukte flere år på å sette den i stand. Foruten å skrape ned hele båten,
da skroget var hvitmalt, klinket Terje om hele båten, fikk byttet flere bordganger, laget nytt
akterspeil i eik, forsterket spant og restaurert båten generelt. Det ble også byttet motor.
Dessverre vet jeg ikke hva som originalt satt der, men det ble montert inn en Volvo Penta MD21B
med et VP MS3B reduksjonsgir. Båten ble døpt ”Hoppedora ”- av Gjøvik. For de som er bevandret
i svensk barnelitteratur drar de kanskje kjensel på navnet, som stammer fra sjørøverskuta til Pippi
Langstrømpes pappa. I flere år ble båten benyttet til koseturer på Mjøsa, før Terje og hans kone
Britt Solheim i juni 2000 fikk fraktet båten til Hovedøya i Oslofjorden, og registrerte båten i
Småbåtregisteret med reg.nr. EAD 464. Britt og Terje pleide å seile rundt med sine to dags
hunder som hadde hver sin redningsvest. Det er ikke vanskelig å tenke seg at Hoppedora av
Gjøvik, en ombygget Va-båt fra 1939 med to voksne og to dagser med redningsvest, samt unger,
venner og annet folkefær ombord fikk mye oppmerksomhet hvor enn den kom.
De siste årene Britt og Terje eide båten fikk de den fraktet tilbake til Gjøvik og brukte båten på
Mjøsa. Terje Pedersen døde brått i 2006, og Britt solgte da båten til brødrene Elde fra Toten for kr
30.000,- På høsten 2008 kjøpte Mie og jeg båten. Den lå da i skogen på Østre Toten, så etter å ha
funnet annonse på Finn.no, stappet jeg Lotte (da 3 mnd’er) og Mie inn i bilen, og så for vi av sted.
Båten bar preg av manglende vedlikehold de seneste årene. Motoren hadde en ukjent feil med
kjølingen, og kunne kun kjøres på tomgang. Det klinkbyggede skroget var blitt tettet med sikaflex
mellom bordgangene, og lenge før båten kunne nærme seg vannet forstod jeg at det måtte en del
jobb til for å få skuta tett. Brdr. Elde svarte elegant at ”på en stor trebåt som dette må man regne
med å trenge to lensepumper. Jeg hadde en gang en mindre båt og der trengte jeg kun én…” Når
man tenker seg om finnes det kanskje ikke så mange ekte båtfolk på østre Toten…
Ette litt forhandling og gjentatte besøk til Toten ble båten vår, og vi fikk fraktet skuta til Oslo på lastebil. Vi fikk
vinteropplag på land på Maritim båtforening i Oslo, hvor vi også var så heldige å få leie plass sommeren ’09.
Første jomfrutur ble utført av undertegnede, natten etter båtutsett ’09.
Med
